Uncategorized

Opprettelse av vår egen nettbutikk; SmartKitchen

I forbindelse med eksamen i digital markedsføring og varehandelsledelse fikk vi i oppgave av vår foreleser Karl Philip Lund: 1.  opprette en nettbutikk, 2. komme med forslag til målsetning og nøkkelresultat (OKR) og 3. skrive en lanseringsstrategi for hvordan vi ønsket å lansere nettbutikken. I følgende innlegg skal jeg skrive et kortfattet refleksjonsnotat om våre erfaringer ved å opprette en nettbutikk.

Oppstart og gjennomføring

Vi startet med vår lanseringsstrategi i plenum, poenget med dette var at vi skulle ha et grunnlag for hva vi ville ha med og fokusere på, samt hvordan vi skulle gjennomføre dette. Under planleggingsmøte og opprettelsen av lanseringsstrategien kom vi fram til hvordan vi ønsket å markedsføre nettbutikken, og var tidlig i gang med dette. Det første vi gjorde var å opprette nyhetsbrev inne på nettsiden, når man var inne på forsiden fikk man dermed et valg om å legge igjen eposten sin. Gjennom dette nyhetsbrevet ville man få jevnlige oppdateringer om status på nettsiden, samt kampanjer og nye produkter. Vi lagde deretter en skisse inne på shopify, på hvordan vi ønsket at utformingen på nettsiden skulle være. Dette ga oss et bedre bildet på fokusområder og hvilke funksjoner vi skulle ha inne på nettsiden da den var «live».

OKR

Under planleggingsmøtet kom vi med en rekke forslag til målsetninger og nøkkelresultater vi ønsket å oppnå, dette kalles OKR (objective key results). Vårt objectiv var å opprette en velfungerende nettbutikk som skulle oppfylle minst 7 av 10 krav, jeg kommer tilbake til disse kravene senere i refleksjonsnotatet. For å oppnå dette satt vi tre ulike nøkkelresultater; 1. få 500 sidevisninger, 2. oppnå 10 vellykkede transaksjoner og 3. var å bli anerkjent av markedsføringspodden. Vi oppnådde 1 av 3 nøkkelresultater, grunnen til dette var at vi benyttet nettverket vårt for dårlig og dermed ikke fikk nok trafikk inne på nettsiden, dermed klarte vi ikke nøkkelresultat 1. som en resultat av at vi ikke gjennomførte det første nøkkelresultatet klarte vi heller ikke nøkkelresultat 2. Dette var 10 vellykkede transaksjoner. Shopify viste at gjennomsnittlig får man 10 transaksjoner pr 1500 visning. Nøkkelresultat 3. derimot var en suksess. Vi ble invitert av Eivind Bodding og Even Ødegård til å være med på en bonusepisode på deres podcast. Hvor vi snakket om prosessen fra vi fikk oppgaven til den var live og fullført. Vi diskuterte rundt valg av produktsortiment, konkurransebildet, OKR og tips og refleksjoner til opprettelse av en nettbutikk. Selv om vi ikke oppfylte alle nøkkelresultatene klarte vi vår målsetning om 7 av 10 punkter.

Ti punkter for en god nettside

  1. Førsteinntrykk
  2. Synlighet
  3. Brukervennlighet
  4. Kjøpsprosess
  5. Teknologi/hastighet
  6. Kundetilfredshet
  7. Trygghet
  8. Kundekommunikasjon
  9. priser og utmerkelser
  10. Konsept og strategi

Hva lærte jeg av dette?

Under denne eksamen fikk jeg brukt pensum i praksis, noe jeg anser som svært lærerikt og interessant. Jeg lærte hvordan man kunne opprette en nettbutikk og hvilke faktorer som spiller en rolle om det blir en suksess eller ikke. Jeg fikk være med på en podcast og gikk dermed utenfor min komfortsone, dette var svært lærerikt ettersom jeg ble stilt spørsmål om ting jeg kanskje ikke hadde tenkt på. Dermed måtte jeg bruke de erfaringene jeg oppnådde etter denne oppgaven til å reflektere rundt dette. jeg fikk en generell forståelse av hvor vanskelig det er å starte noe for seg selv, alt fra å drive trafikk inn til nettstedet til hvordan man kunne gjøre denne prosessen enda lettere (SEO).

 

Uncategorized

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader blir referert til som tiden og ressursene man bruker på å finne det riktige produktet, som tilfredsstiller ens behov og kriterier.  Si at du skal kjøpe deg en ny telefon. Det er nesten ubegrenset med produkter og leverandører, og vi har alle ulike behov, bruksområder og tilgang på ressurser. Derfor må man sette av tid til å vurdere de ulike valgmulighetene man har, gjennom å lete og samle informasjon. Man bruker altså tid og ressurser, kanskje man til og med overkommer kostnader i løpet av denne prosessen frem til man finner den leverandøren og produktet man ønsker. Disse stegene i prosessen kaller man for transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader er et begrep som først fant sted blant økonomer på 1950-tallet, og det ble mest kjent gjennom økonomen Oliver Williamsons i 1981.

Det er seks ulike steg som kan ha en innvirkning på transaksjonskostnadene våre, og disse er:

  1. Søkekost (hva er mulighetene?)
  2. Informasjonskostnader (Hva gjør de?)
  3. Forhandlingskostnader (Hva koster de?)
  4. Vurderings-/beslutningskostnader (Hvordan kan jeg bestemme meg?
  5. Evalueringskostnader (Fikk jeg det jeg bestilte?
  6. Tvangskostnader (Hvordan kan jeg få tilbake pengene?)

Disse seks stegene kan påvirke de beslutningene og valgene vi tar.

Markedet bygger på en slags torgmetafor, hvor alle kjøpere og tilbydere er samlet på et sted. Der man kan se og vurdere alt som tilbys, og tilbyderne kan se hvem som er interessert. På denne måten sitter aktørene med all informasjon. Dette er også en form for transaksjonskostnad. Forutsetning er at alle har like muligheter og adgang til markedet, og at de kan trekke seg til enhver tid. Her finner man tilbydere som finn.no og prisjakt.no.

Kilder:

Uncategorized

Algoritmer – hvordan påvirker det vår hverdag?

Hva er en algoritme?

Algoritmer er en fullstendig og nøyaktig oppskrift av en fremgangsmåte på en beregningsoppgave eller en annen form for oppgave i matematikk og databehandling.

Store Norske Leksikon forklarer det slik: “Algoritmen angir de enkelte skrittene i oppgaveløsningen og rekkefølgen av dem ved ord, matematisk symbolikk og/eller skjematisk fremstilling av arbeidsgangen. Et datamaskinprogram er en algoritme uttrykt i et programmeringsspråk.”

Algoritmer i hverdagen

For den hverdagslige forbruker finnes det en rekke fordeler ved jevn informasjonsflyt. Det kan gjøre handleprosessen kortere ved at algoritmer gir oss relevante opplysninger og tilgang på nettsider av høy kvalitet. For tjenestetilbydere gjør algoritmer det enklere å kommunisere med de som faktisk benytter seg- eller tenker å benytte seg av tjenesten. Et eksempel er Netflix; her er det algoritmer som gjør det mulig for Netflix å foreslå filmer og serier «du kanskje vil like». Dette gjelder ikke bare Netflix – men også nettsider som Zalando, Nelly, Facebook, Instagram o.l. Algoritmer fanger altså opp forbrukerens tidligere søk, liker-klikk og kjøp, og muliggjør derfor personalisert reklame, tilpasset hver enkelt kundegruppe. Selv om mange kanskje ikke tenker over det, så har den teknologiske utviklingen ført til at algoritmer er blitt implementert i hverdagen vår, og kan ha stor påvirkning på våre beslutninger.

Burde man bekymre seg?

Hvis vi tar aksjemegling som et eksempel, hvor algoritmer ble et «hot» begrep, ettersom det ble brukt til å styre kjøp og salg av aksjer. Fordelene ved algoritmer er at de gjør jobben mye rasker enn mennesker – kanskje ikke bedre – men raskere. «high freakvensy trading» oppstod etter at den sveitsiske børsen annonserte at de kunne tilby en gjennomsnittlig responstid på 34 mikrosekunder. Er dette et tegn på at mennesker begynner å bli overflødige i denne bransjen? Kanskje gjelder ikke dette bare denne bransjen, men også en rekke andre bransjer. Personlig tror ikke jeg dette er noe som kommer til å ta over i nærmeste framtid, men at det vil utvikle seg og bli enda større er sikkert. Om dette er positivt eller negativt vil tiden vise. Algoritmer er til for å hjelpe mennesker og avlaste de for tidkrevende arbeidsoppgaver ved hjelp av avanserte oppskrifter.

Kilder:

 

 

Uncategorized

Kunstig intelligens

Kort fortalt er kunstig intelligens representert av maskiner og teorier innen datavitenskap som omhandler maskiners evne til å lære og gjennomføre intellektuelle oppgaver som tidligere krevde menneskelig intelligens. Når man snakker om kunstig intelligens ser mange for seg roboter som beveger og oppfører seg som mennesker. Men det er mye enklere enn det, og det har faktisk vært i hverdagen din i mange år allerede, takket være avanserte algoritmer, som kjøres på stadig kraftigere hardware Dette kan for eksempel være en chatbot på facebook, spamfilter i e-posten din, selvkjørende eller selvparkerende biler, Smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner (autokorrekt, stemmestyring, osv). Kunstig intelligens har og er en del av din hverdag, selv om man kanskje ikke tenker over det. Jeg har lagt til en liste nedenfor over noen bruksområder for AI.

Kunstig intelligens utmerker seg for oppgaver som krever kognitive egenskaper, bildegjenkjenning, visuell persepsjon, talegjenkjennelse, beslutningstaking, oversettelser og læring etc. Drivere innen AI de siste tiårene er big data, internett og nettskyen, økt datakraft ved hjelp av kraftigere prosessorer, samt nye algoritmer innen maskinlæring – som er viktige byggesteiner i prosessen med å bygge kunstig intelligens. De fleste systemene i dag som markedsfører seg som kunstig intelligens er svak AI, Eksempler på dette er IBM Watson, Amelia og microsoft cognitive

Kunstig intelligens er til for å gjøre virkeligheten til dens brukere enklere, men ikke alle deler dette perspektivet. løpet av de siste årene har det vært mye spekulasjoner og debatter knyttet til kunstig intelligens, og mange er redde for at dette skal ta over jobbmarkedene. En rapport utført av PWC viser til at over ti millioner briter innen produksjon, transport og detaljisthandel kan miste jobbene sine innen 2030. Personlig mener jeg at det både er fordeler og ulemper ved kunstig intelligens, fordelene er at det kan forenkle menneskers arbeidsoppgaver hvis det blir brukt på riktig måte. Ulempene er at mange jobber allerede er automatisert bort, og sannsynligvis vil det bli flere.

Kilder: