Uncategorized

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader blir referert til som tiden og ressursene man bruker på å finne det riktige produktet, som tilfredsstiller ens behov og kriterier.  Si at du skal kjøpe deg en ny telefon. Det er nesten ubegrenset med produkter og leverandører, og vi har alle ulike behov, bruksområder og tilgang på ressurser. Derfor må man sette av tid til å vurdere de ulike valgmulighetene man har, gjennom å lete og samle informasjon. Man bruker altså tid og ressurser, kanskje man til og med overkommer kostnader i løpet av denne prosessen frem til man finner den leverandøren og produktet man ønsker. Disse stegene i prosessen kaller man for transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader er et begrep som først fant sted blant økonomer på 1950-tallet, og det ble mest kjent gjennom økonomen Oliver Williamsons i 1981.

Det er seks ulike steg som kan ha en innvirkning på transaksjonskostnadene våre, og disse er:

  1. Søkekost (hva er mulighetene?)
  2. Informasjonskostnader (Hva gjør de?)
  3. Forhandlingskostnader (Hva koster de?)
  4. Vurderings-/beslutningskostnader (Hvordan kan jeg bestemme meg?
  5. Evalueringskostnader (Fikk jeg det jeg bestilte?
  6. Tvangskostnader (Hvordan kan jeg få tilbake pengene?)

Disse seks stegene kan påvirke de beslutningene og valgene vi tar.

Markedet bygger på en slags torgmetafor, hvor alle kjøpere og tilbydere er samlet på et sted. Der man kan se og vurdere alt som tilbys, og tilbyderne kan se hvem som er interessert. På denne måten sitter aktørene med all informasjon. Dette er også en form for transaksjonskostnad. Forutsetning er at alle har like muligheter og adgang til markedet, og at de kan trekke seg til enhver tid. Her finner man tilbydere som finn.no og prisjakt.no.

Kilder: